I dag er det årets matsvinndag. Mer enn en tredel av all mat som produseres havner i søpla. Dagens produksjon og konsum er med andre ord ikke bærekraftig.
Når mat kastes er det ikke bare maten i seg selv som går til spille. Det er tap av ressurser og verdier gjennom hele verdikjeden. Jorda, frøene og vannet brukt til dyrking, går til spille. Bondens arbeid blir forgjeves. Transporten av maten har forårsaket drivstoffutslipp til ingen nytte.
Samtidig som vi kaster mat går mange mennesker sultne hver dag. FN skriver at det finnes nok mat til alle mennesker i verden, den er bare skeivt fordelt. Å hindre matsvinn vil både redusere fattigdom og sult, og bekjempe klimaendringene.
Pandemiens påvirkning
Årets matsvinndag handler om hvilken innvirkning Covid-pandemien har hatt for matindustrien. FN skriver at matsikkerheten ble utfordret under pandemien, på grunn av blant annet:
- Import og eksportforbud
- Karantene og isolasjon som begrenset tilgangen på mat
- Produksjonsstopp grunnet permisjoner og tvangsstengning
Et felles ansvar
I FNs IDAFLW (International Day of Awareness of Food Loss and Waste) -rapport, står det videre at det er et felles ansvar å redusere matsvinn og matavfall. Alle interessenter på alle nivåer må involveres: regjering, privat sektor, utviklingsorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og forbrukere.
Som forbrukere har vi alle et ansvar. Vår samlede innsats kan gjøre en forskjell.
En matsvinndag for hele verden
For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, bestemte FN i 2019 at problematikken skulle få en egen dag. 29. september er derfor den internasjonale dagen mot matsvinn.
Spør du oss burde det vært matsvinndagen hver eneste dag!
Sjekk ut Throw No More-appen og se om du kan redde mat lokalt for å hjelpe kloden globalt.
