Ofte stilte spørsmål om matsvinn

Ofte stilte spørsmål om matsvinn

Publisert mai 06, 2020

Hva er definisjonen på matsvinn?

Hentet fra Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn: ″Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet″.

 

Hvorfor kastes mat?

I følge forbrukerundersøkelser gjennomført av Østfoldforskning i 2018, kaster vi oftest mat fordi de blir “glemt i kjøleskap/matskap”, deretter følger feil oppbevaring og at utløpsdatoen er passert. I dagligvarehandelen er den klart største grunnen til matsvinnet at varer har gått ut på dato. Vi har derfor sett en stor forbedring etter at butikkene er blitt gode på å prise ned varer som nærmer seg holdbarhetsdatoen.

 

Hvor kastes mest, i eller utenfor hjemmet?

I Norge kastes det over 390 000 tonn med mat, som kunne blitt spist. Aller mest kastes på forbruker-nivå, hele 225 600 tonn. Deretter følger matindustrien med 79 800 tonn, og dagligvarebransjen med 62 050 tonn. 5 850 tonn kastes hos grossist. Tallene er hentet fra Matvett.

 

Hvordan kan forbrukerne bidra til å få ned matsvinnet?

Som forbrukere kan vi bidra på flere måter. I og med at store deler av matsvinnet skjer i hjemmet, er det mye vi kan gjøre der. Gode tiltak er å få bedre oversikt over hva vi har hjemme i kjøleskap, fryser og matskap. Rydd jevnlig i matvarene og sett det som må spises først, fremst i kjøleskap og matskap. I fryseren er det lurt å sette lapper på beholdere, slik at du lettere ser hva du har. Lag gjerne en fast restedag, hvor du får spist opp alt som nærmer seg siste forbruksdag. Ellers handler det om å se, lukte og smake på varene, fremfor å kun forholde seg til holdbarhetsdatoen. “Se, lukt, smak”-symbolet inspirerer til å bruke sansene før du kaster varer som fremdeles er helt fin. Les mer om Matvett sin Se, lukt og smak-dugnad her! 

Se, lukt, smak

Vi forbrukere kan også bidra utenfor hjemmet. Siden mye av matsvinnet skjer i dagligvarebransjen, fordi matvarene har gått over datoen, kan vi hjelpe butikkene. Vi kan kjøpe de varene som er priset ned på grunn av dato, og samtidig gjøre et kupp. En ting til: Om du ombestemmer deg i løpet av handleturen, sett varen tilbake der den hører hjemme. Da slipper butikken å kaste eventuelle kjølevarer som har blitt stående ute.

 

Er det farlig å spise matvarer som har gått ut på dato?

Her er det stor forskjell på datomerkingen. Har varen en “best før”-dato er det ikke farlig. Denne datoen sier derimot noe om at kvaliteten kan synke etter en viss tid. Om varen er merket med “siste forbruksdag” skal man være mer forsiktig med å spise varen etter utløpsdatoen. Uansett er det et godt råd å bruke sansene for å vurdere om maten fortsatt er god. Noen varer, som for eksempel spekemat og egg, holder i spesielt lang tid etter datoen. Men det gjelder også meieriprodukter og annen mat som er oppbevart riktig, de er ofte gode etter! Les mer på Matprat sine sider.

 

Hvorfor er matsvinn problematisk?

Det er flere grunner til at matsvinn er problematisk. For det første går matsvinn utover matsikkerheten vår. Jordens befolkning øker, og andelen underernærte er stor. Samtidig mangler vi mer plass til å produsere nok mat. Derfor er det nødvendig å spise mer av maten som faktisk produseres, slik at vi kan mette flere uten økte ressurser.

En annen viktig grunn til at matsvinn er problematisk er at det gir en unødvendig stor belastning på klima og miljø. Hele matsystemet, fra jord til bord, bidrar stort til globale klimagassutslipp og miljøbelastning. Dette er utslipp knyttet til blant annet produksjon, transport, lagring, emballasje og distribusjon. Når en tredjedel av det som produseres blir kastet, vil det si at en tredjedel av utslippene og belastningen på miljøet skjer forgjeves.

 

Hvordan går utviklingen?

Matsvinnet i matbransjen ble redusert med 22 000 tonn, fra 2015 til 2017, som tilsier 13% reduksjon. Det vil si at de er på god vei til å nå det første delmålet i bransjeavtalen om 15 % reduksjon innen 2020. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14% fra 2010 og 2015. I samme periode reduserte husholdningene matsvinnet med 11 %. Forbrukerundersøkelser viser at betydelig færre oppgir å kaste mat på grunn av passert holdbarhetsdato i 2018 sammenliknet med tidligere år. Dette er basert på rapporten “Matsvinn i Norge – Rapportering av nøkkeltall 2015-2017” fra Østfoldforskning og Matvett. Utviklingen er altså positiv, ved at matsvinnet går nedover. Samtidig er det en lang vei å gå. Vi trenger både konkrete verktøy og strukturelle endringer, i tillegg til holdningsskapende tiltak.

 

Få flere gode tips hos Spis opp maten!

Les Throw No More sine beste matreddertips her 

Er du en som ønsker å spare penger samtidig som du reduserer matsvinn?

Er du en forhandler som ønsker å forbedre ditt miljøavtrykk ved å redusere matsvinn?