De fleste har hørt om klimakrisen og hvordan dette påvirker oss og dyrene rundt oss, men vi står også overfor en naturkrise.
Naturkrisen innebærer en masseutryddelse av dyr og insekter og kan derfor føre til en kollaps av økosystemene og økosystemtjenestene. En av hovedårsakene bak denne utryddelsen er tap av leveområder og følgelig habitatfragmentering. Habitatfragmentering er enkelt forklart oppdelingen av landområder, dette fører til økt isolasjon, siden områder som før var sammenhengende nå blir mindre. På grunn av dette minsker artsdiversiteten i et område. Artsdiversitet er sentralt for økosystemer og opprettholdelsen av økosystemtjenestene. Pollinering er en slik økosystemtjeneste som bidrar til menneskets velferd ved å hjelpe oss gro avlinger.
Landbruk og planter generelt er avhengige av pollinerende insekter som bier, humler, sommerfugler og andre insekter. Faktisk er det slik at 80% av villplanter og 75% av matplanter må få besøk av pollinerende insekter som humler for å overleve. I tillegg er behovet for besøk av humler tredoblet siden 1961, da arealet med pollineringsavhengige avlinger har økt over hele verden. På grunn av naturkrisen er bier i tilbakegang over store deler av verden. Dette vil ha uheldige konsekvenser for blant annet matproduksjon.
Dessverre er matproduksjon en stor del av problemet. Dette er fordi matproduksjon legger beslag på store områder til jordbruk. Faktisk hele 37% av verdens landarealer. Av disse er 30% av landområdene brukt til å produsere mat som aldri blir spist. Disse områdene vil i stor grad bestå av homogene ensidige landskap, også kalt monokulturer. Ensidige landskap betyr minsket mangfold blant plantearter som igjen betyr mindre blomster humlene kan besøke. For å øke effektiviteten er jordbruk ofte konstruert med rette og harde linjer. Dette fører til mindre mangfold blant plantearter.
Naturen elsker alt som ikke er perfekt, og kronglete linjer fører til økt mangfold blant planteartene og følgelig flere forskjellige blomster. Dette gir mer mat til biene våre.
For å opprettholde disse monokulturene brukes det store mengder sprøytemiddel. Sprøytemiddel dreper humlene både direkte og indirekte. Direkte som en nervegift og indirekte ved å endre atferden til humlen og svekke hukommelsen deres. Dette fører til at humlene bruker lenger tid til å skaffe mat, blir mer utsatte for fiender, og forstyrrer mating av avkom.
Siden matproduksjon utgjør en så stor trussel for humler, og derfor utgjør en trussel for matsikkerheten i seg selv, er det sentralt at vi reduserer matsvinn slik at vi slipper å legge beslag på enda flere landområder. FN har estimert at en tredjedel av all mat produsert i verden aldri blir spist. I Norge kaster vi mer enn 450 000 tonn mat hvert år. Dette tilsvarer 84,7 kg per person! Tap av landområder er en av hovedårsakene til reduksjon i humlebestanden.
Ved å redusere matsvinn slipper vi å ta mer av landområdene til humlene våre. Vi kan bremse utviklingen av fragmenterte naturområder til fordel for jordbruk. På denne måten gir vi større spillerom til biene. Dermed kan vi hjelpe til med å opprettholde biomangfoldet og følgelig økosystemene og økosystemtjenestene naturen vår vi sårt har behov for. Reduksjon av matsvinn vil og hjelpe humlene våre ved å redusere behovet for sprøytemiddel og store områder med ensidig vekst som gjør det vanskelig for dem å finne mat.
Du kan lese mer om hvordan Norge prøver å redde humlen her.
Eller hvordan skape gode landskap for humlen her.
Hvis du vil lære mer om matsvinn kan du besøke matsentralen her.
– Johanne Sofie Iversen, fornybar energi student
