I dag er det den internasjonale dagen mot matsvinn, som ble opprettet av FN i 2019 for å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinnet er. Både for matsikkerhet og for bærekraftig produksjon.
FN-sambandet har fokus på sammenhengen mellom matsvinn og fattigdom på denne dagen. Det finnes mer enn nok mat til å mette alle mennesker i verden, men likevel er det mange som går sultne hver eneste dag. Dette er et komplekst problem, som påvirkes av mange ulike ytre og indre faktorer. På veien fra gården til tallerkenen går maten gjennom en stor produksjons- og distribueringskjede. På denne veien er det mye av maten som aldri kommer frem, og som da har ført til bortkastet arbeidskraft, ressurser, og tid.
Når en kyllingfilet kastes hos en sluttbruker, vil all arbeidskraften, vannet, kyllingen, fôret, landarealet brukt og drivstoff til transport være bortkastet. Hele produksjons- og distribusjonskjeden fører i seg selv til store klimagassutslipp, og da særlig når det gjelder produksjon av kjøtt. Om kyllingen ender opp med å ikke engang bli spist, har man forurenset og utnyttet knappe ressurser til ingen nytte.
Hvorfor kastes mat?
Mange av årsakene til svinn på produsentsiden er dårlige avlinger, strenge kvalitetskrav, feil oppbevaring, dårlig utnyttelse av ressursene, og dårlig planlegging under innkjøp. På forbrukersiden er det også gjerne dårlig planlegging, overforbruk, dårlig oversikt og feil oppbevaring av maten som spiller inn. Dette er faktorer som påvirker matsvinnet, og sammen med en skjev fordeling av ressurser fører dette til at mange ikke får nok mat.
Å hindre matsvinnet vil redusere fattigdom og sult, og samtidig bekjempe klimaendringene. Dette har FN knyttet direkte opp mot bærekraftsmål nr. 12: «ansvarlig forbruk og produksjon». Dette er et mål vi i Throw No More har basert vår forretningsmodell på. Vi ønsker å kunne bidra til mindre svinn her i Norge. Sammen kan vi få til mye!